Et publiseringssystem, innholdshåndteringssystem eller innholdsforvaltningssystem er et informasjonssystem for lagring, håndtering og organisering av innhold, og for publisering av innholdet på internett. Innholdet kan være av ulike typer. Det er fleksibelt og utvidbart, og kan komme fra eller skapes i ulike kilder, men kan i en eller annen form samhandles med i publiseringssystemet. Et kjent publiseringssystem/innholdshåndteringssystem er WordPress. På engelsk kalles et slikt system «Content Management System» (CMS). Publiseringssystemer har eksistert siden slutten av 1990-tallet og danner ofte kjernen i ulike typer nettsteder som sosiale nettverk, nettbutikker, nettaviser og blogger.

Formål

Et publiseringssystem/innholdshåndteringssystem skal gjøre det enklere for brukere å administrere, katalogisere og publisere innhold internt i egen organisasjon og/eller eksternt på internett. Dette gjennom ett og samme grensesnitt på en forfatterportal, enten gjennom lokal programvare eller i en nettleser. I tillegg kan et publiseringssystem spare lagringsplass på tjenermaskinen ettersom innhold som skal være tilgjengelig flere steder og på forskjellige måter bare trenger å være lagret én gang. Et annet hovedtrekk ved publiseringssystemer er muligheten for at brukerne kan samarbeide om å produsere og forvalte innhold: Innholdet vil vanligvis ha en opprinnelig forfatter, men kan også ha redigerere og medforfattere som kan endre innholdet i ettertid eller samtidig.

Bakgrunn

På internett blir det en stadig økende mengde innhold å håndtere. Begrepet innholdshåndtering ble først brukt generelt om å håndtere store mengder informasjon, men ble etter hvert særlig brukt om å håndtere store innholdsmengder på internett. Begrepet brukes om en type dokumenthåndteringssystemer, store informasjonssystem for å bearbeide, strukturere og publisere innhold på nett. Allerede tidlig på 1990-tallet fantes det muligheter for informasjonshåndtering i produkter fra både Microsoft og Lotus, men de første reelle publiseringssystemene/innholdshåndteringssystemene kom i 1996 i form av StoryServer fra Vignette. Systemene består av et privat område til intern administrasjon og et offentlig område: en «front-end» som er synlig for eksterne brukere.Hvilket innhold som skal genereres på hvilke sider bestemmes av brukeren i administrasjonen, og dette lagres også i databasen. Administrasjonen er oftest et visuelt forenklet grensesnitt som lar brukeren trykke på knapper og huke av valgbokser for å gi beskjed til programvaren hvilke innstillinger som gjelder for hvert innhold og/eller grupper av innhold. Dette gjør det lettere for brukere å sette enkle og/eller avanserte innstillinger på en enkel måte, mens programvaren og databasen tar seg av det tidligere tidkrevende arbeidet.

Typer av publiseringssystemer

Det finnes flere ulike typer underkategorier av publiseringssystemer/innholdshåndteringssystemer, for eksempel ut fra medium og formål, der noen typer tar for seg spesifikke oppgaver som dokument- eller multimediehåndtering mens andre tilbyr komplette løsinger for enkeltbrukere eller bedrifter.

Vevpubliseringssystemer

Statiske nettsider er digitalt tilgjengelige dokumenter skrevet på markeringsspråket HTML, spesifisert av Tim Berners-Lee i 1991.Et problem med disse er at hvert dokument må skrives i HTML og at fellesinnholdet i alle dokumenter, slik som navigasjonslinje, logo, lenker osv., må kopieres inn i hvert dokument. Og om fellesinnholdet skal forandres, må det endres i alle dokumentene, noe som kan være en tidkrevende prosess ettersom antallet dokumenter vokser. Etter hvert som internett ble mer populært ble også kravene til godt design i presentasjonen av innholdet høyere. Derfor ble visualiseringsspråket Cascading Stylesheets (CSS) utviklet for å forbedre den grafiske presentasjonen. Dette gjorde innholdsadministrasjonen enda mer komplisert fordi CSS ble lagret som en tilleggsfil til hver enkelt HTML-fil, slik at man nå måtte redigere enda et dokument for hver nettside som skulle endres. Etter hvert ble vevpubliseringssystemer en nødvendighet. Her kommer dynamiske nettsider med CMS inn. I stedet for at innhold lagres i HTML-dokumenter, tar et CMS i bruk databaser for å lagre innhold, for så å presentere innholdet med HTML-markeringer på forespørsel. Programvaren kan generere dynamiske nettsider og er ment å gjøre dem lettere å håndtere enn statiske nettsider som er kodet rett i HTML. Ledende leverandører av vevpubliseringssystemer er blant andre:

This post is also available in: Norsk bokmål

An empty cart

An empty cart